BRUDD PÅ OPPLÆRINGSLOVEN
På denne siden får du en klar oversikt over hva som står i læreplanen 2020, hva kompetansemålene er i fagene og klassetrinn, og hva opplæringsloven krever av vitenskapelighet og ansvarlighet i forhold til lærebøkenes innhold om kjønn, kjønnsidentitet og skeiv teori. Det kommer fram at forlagene trolig bryter opplæringsloven.
Brudd på opplæringsloven
På denne siden får du en klar oversikt over hva som står i læreplanen 2020, hva kompetansemålene er i fagene og klassetrinn, og hva opplæringsloven krever av vitenskapelighet og ansvarlighet i forhold til lærebøkenes innhold om kjønn, kjønnsidentitet og skeiv teori. Det kommer fram at forlagene trolig bryter opplæringsloven.
Hva sier Læreplanen 2020 om kjønn og kjønnsidentitet?
Kompetansemål i Læreplanen 2020 (“Kunnskapsløftet”) forteller hva elevene skal lære om i grunnskolen. Kjønnsidentitet innføres som kunnskap fra 3. klasse i naturfag, og fra 5. klasse i samfunnsfag og KRLE.
A. I tillegg til kompetansemålene i hvert fag inneholder Læreplanen 2020 kompetansemål i tre tverrfaglige temaer som skal behandles i alle fag og sammenhenger der det er naturlig. Det temaet som er mest relevant for våre temaområder er:
Folkehelse og livsmestring = [F & L] i kompetansemålene nedenfor.
Dette tverrfaglige temaet inneholder mange ulike emner, men et av de sentrale temaene er kjønn og seksualitet. Det ser man tydelig i oversikten nedenfor, der alle kompetansemål fra Folkehelse og livsmestring er markert med [F & L].
B. På Utdanningsdirektoratets nettsider “Støtte til undervisning om kjønn og seksualitet” ligger det en større oversikt over hvordan skeiv teori rundt kjønn og seksualitet skal kunne forstås. Det er ikke kildehenvisning til noe av innholdet på nettsiden eller linkene som finnes der. Alt formidles uten vitenskapelighet eller ansvarlighet på Udirs nettsider om skeiv teori, kjønnsidentitet og sexologiske seksualitets-teorier.
C. På nettsidene til organisasjonen Sex og politikk finner man en alternativ gjennomgang av kompetansemålene i Læreplanen 2020 angående kjønn og seksualitet.
D. Nedenfor finnes de mest spesifikke kompetansemålene relatert til kjønn og seksualitet i ulike fag:
Kompetansemål på ulike klassetrinn:
Nedenfor er en oversikt som viser hvor skeiv teori og kjønnsidentitet innføres som kunnskap i de ulike fag og klassetrinn.
1- 2. klasse i grunnskolen
Samfunnsfag
- beskrive og gi eksempler på mangfold i Norge, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket [F & L]
- samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres [F & L]
3- 4. klasse i grunnskolen
Samfunnsfag
- samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien
- gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast
- samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt
- lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og forklare konsekvensar ved å bryte normene
- samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet [F & L]
- samtale om grenser knyttet til kropp, hva vold og seksuelle overgrep er, og hvor man kan få hjelp hvis man blir utsatt for vold og seksuelle overgrep [F & L]
Naturfag
- observere og skildre korleis kroppen reagerer i ulike situasjonar, og samtale om ulike kjenslemessige reaksjonar og samanhengen mellom fysisk og psykisk helse
- samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon [F & L]
5 – 7. klasse i grunnskolen
Samfunnsfag
- snakke om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap
- gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape
- utforske ulike sider ved mangfold i Norge og reflektere over menneskers behov for å være seg selv og for å høre til i fellesskap [F & L]
- reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt [F & L]
Naturfag
- forklare kva som skjer under puberteten og snakke om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering
- gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet [F & L]
KRLE
- samtale om etikk i samband med ulike familieformer, forholdet mellom kjønna, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonane
8 – 10. klasse i grunnskolen
Samfunnsfag
- gje døme på korleis oppfatningar om forholdet mellom kjærleik og seksualitet kan variere i og mellom kulturar
- analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare forskjellen på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep
- reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold [F & L]
- reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser [F & L]
Naturfag
- formulere og drøfte problemstillingar knytte til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetjing og respekt, seksuelt overførbare sjukdomar, prevensjon og abort
KRLE
- reflektere over etiske spørsmål knytte til mellommenneskelege relasjonar, familie og vener, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
- gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn
Hva sier opplæringsloven?
Etter gjennomgått material i samtlige lærebøker av de tre store forlagene finner vi at lærebøkenes innhold om kjønn og kjønnsidentitet trolig bryter med opplæringsloven.
Opplæringsloven er loven som gir innhold og retning for alt som skjer i norske skoler. I § 1-1 er lovens formålsparagraf finner vi at “elevane skal lære å tenke kritisk” og at opplæringa skal fremme “vitenskapelig tenkemåte”.
Dette må settes opp mot innholdet i lærebøkene og beskrivelsene av kompetansemålene i læreplanen. Men fra funnene i lærebøkene kommer det klart fram at lærebøkene bryter opplæringslovens §1-1.
Kritikkverdig om læreplanen 2020
Læreplanen sier at skolen skal bidra til at elevene skal utvikle vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Men dette er fraværende rundt kjønnsidentitet og kjønn i lærebøkene.
I 2020 ble det introdusert nye læreplaner for alle fag i grunnskolen – etter mange års arbeid. De nye læreplanene kalles også Kunnskapsløftet 2020, og prosessen blir kalt Fagfornyelsen.
I “overordnet del” av Læreplanen 2020 – som gir prinsipper og føringer for alle fag – finnes det et kapittel kalt Kritisk tenkning og etisk bevissthet.
Innledningen lyder slik:
- Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet.
- Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning.
- Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.
Det er god grunn til å spørre: Gjelder ikke “kritisk og vitenskapelig tenkning” i spørsmål som dreier seg om kjønn og seksualitet?
Hvor er den kritiske og vitenskapelig tilnærmingen til temaet “kjønnsidentitet” i lærebøkene? Faktum er at framstillingen i stadig større grad er preget av uvitenskapelige påstander og bevisst språkforvirring: Ulike “kjønnsidentiteter” blir direkte og indirekte framstilt som om det handler om nye biologiske kjønn i tillegg til mann og kvinne.
Er det i tråd med læreplanens ideal om “kritisk og vitenskapelig tenkning” når f.eks. Aschehougs lærebok i Samfunnsfag, ARENA 5, formidler at det finnes flere enn to kjønn? Se bl.a. side 241-242 der den ikke-binære ungdommen August uten noen reservasjoner og motforestillinger får fortelle 5-klassingene at det finnes flere kjønn?
- August forteller: “Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset at jeg var en jente. Det trodde de andre voksne på, men da jeg gikk på videregående skole, måtte jeg fortelle dem at legene tok feil.” August ønsker at alle skal bruke det kjønnsnøytrale pronomenet “de/dem” i stedet for “han/hun” når “de” blir omtalt.
I Lærerveiledningen til Arena 5 finnes det ingen problematisering i møte med denne type utsagn og påstander. Tvert imot. Det eneste læreren skal oppfordre elevene til, er å lære av August. Ja, en oppgave med fire spørsmål i elevboka heter nettopp dette: “Hva kan vi lære av August?”
På side 256-258 i Lærerveiledningen til Agenda 5 blir læreren instruert til å lede elevene gjennom samtale, spørsmål og svar, oppgaver, definisjoner av en rekke begreper, fordypning, “Aksjon”, quiz og “Spør eksperten”.
Målet med undervisningen om temaet “kjønnsidentitet” er ikke til å misforstå: Elevene skal hjelpes til å tilegne seg en tenkning omkring kjønn og kjønnsidentitet som er i tråd med skeiv teori og radikal kjønnsideologi. Elevene i 5. klasse blir dessuten oppmuntret til å reflektere over hva slags kjønnsidentitet de selv har, og eventuelt dele det med klassen …
En av øvelsene som læreren skal lede, heter “Hva ville du ha svart?” Her skal elevene på 10-11 år vurdere og tenke over (uten å si det til klassen) om de synes det er lett eller vanskelig å svare på spørsmål som dette:
- Hva er din kjønnsidentitet? Lett eller vanskelig å svare på?
- Hvilke pronomener vil du at folk skal bruke når de snakker om deg? Er det viktig for deg? Lett eller vanskelig å svare på?
- Har du hatt samme kjønnsidentitet hele livet? Lett eller vanskelig å svare på?
- Forstår menneskene rundt deg hvilken kjønnsidentitet du har nå? Hva betyr det for livet ditt? Lett eller vanskelig å svare på?
- Har du opplevd at noen blir sinte på deg på grunn av kjønnsidentiteten din? Hva gjør du da? Lett eller vanskelig å svare på?
Opplæringsloven gir rett til fritak
§ 2-3 a. Fritak frå aktivitetar m.m. i opplæringa. Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring.
Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.
Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.
Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen.
Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa.
Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.