FAKTA OM KJØNN!
Hva er kjønn?
Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon. Kjønn er binært, altså – det finnes bare to kjønn, fordi alle mennesker er et resultat av befruktning mellom kjønnsceller fra to ulike foreldre, der den ene produserer store kjønnsceller mens den andre produserer små kjønnsceller. Forelderen som produserer store kjønnsceller er en hunn og forelderen som produserer små en hann, altså henholdsvis far og mor. For arten homo sapiens, eller mennesket, er dette alltid kvinner og menn.
Slik fungerer det for alle dyr og planter som formerer seg kjønnet. Individene deles i hunn og hann avhengig av om de er disponert for å produsere store eller små kjønnsceller – dette refererer vi til som eggceller og sædceller for mennesket.
Det finnes noen arter der samme individ kan lage både store og små kjønnsceller (snegler), og noen arter der et individ kan endre kjønn iløpet av livsløpet (klovnefisk). Dette endrer naturlig nok ikke at kjønn er binært. I det første tilfellet forekommer den kjønnede binariteten i det samme individet, mens i det andre så endres kjønnet fra hunn til hann i det binære kjønns-systemet. Ingen mennesker har noensinne endret kjønn eller forplantet seg med seg selv. For mennesker er det kun mulig å være enten hunn eller hann, og det er ikke mulig å endre dette.
Ved ukjønnet formering dannes avkom ved at et individ kopierer sitt eget arvemateriale.
NRK dokumenterer at befolkningen er kjønnsforvirret, fra barn til voksen
Når du hører ordet kjønn, tenker du kanskje på gutt og jente, mann eller kvinne. men så enkelt er det faktisk ikke. Vi har et mangfold av kjønn.
Gyldendal forlag, Reflex 4, Naturfag
Hva er ikke kjønn?
For å fullt ut forstå hva kjønn er så må vi også forstå hva kjønn ikke er. Mange tror at kjønnskromosomer er det samme som kjønn, eller at medisinske diagnoser er egne kjønn. Slik er det ikke. Men hva med de som ikke produserer kjønnsceller – er de fremdeles hunn eller hann? Ja, det er de. Og at det bare er kvinner som kan få barn så betyr ikke det at de må.
Kjønnskromosomene er mekanismen, eller verktøyet, som benyttes for at individet skal bli hunn eller hann. Men slik er det ikke for alle arter, som feks hos krokodillen. Der er det temperaturen på eggene som bestemmer om avkommet skal bli hunn eller hann. Krokodillen har altså ikke kjønnskromosomer, men dette betyr selvsagt ikke at en krokodille ikke har et kjønn! Det finnes altså forskjellige mekanismer som sørger for at et individ, som tilhører en art som formerer seg kjønnet, blir til hunn eller hann. Uavhengig av den spesifikke mekanismen så ender alle opp som hunn eller hann, så lenge de tilhører en art som formerer seg kjønnet. Hos mennesker er mekanismen som bestemmer om vi skal bli hunn eller hann et gen vi kaller SRY-genet. Dette sitter vanligvis, eller så godt som alltid på Y-kromosomet. Derfor sier vi at XX er kvinner mens XY er menn. For mennesker er det bestemt ved befruktning om du blir hunn eller hann. Det finnes ingen leger som tildeler kjønn ved fødsel, de observerer ganske enkelt hva det er.
Men hva da med mennesker som har det som vi kjenner som Klinefelters syndrom, som har en XXY-kromosomsammensetning? Denne diagnosen er en DSD-diagnose (disorder of sex development) og beskriver en forstyrrelse av kjønnsutviklingen. Denne diagnosen er det bare menn som kan få.
Tidligere ble dette kalt intersex-tilstander, men fordi dette feilaktig gir inntrykk av at de som har disse diagnosene ikke har et kjønn så bruker vi idag det mer korrekte begrepet DSD. Disse diagnosene er til og med kjønnsspesifikke. På samme måte som at kun menn kan få prostata-kreft, og kun kvinner kan få kreft i livmorhalsen, så får kvinner og menn aldri de samme DSD-diagnosene. Alle som har en DSD (intersex-tilstand) er enten hunn eller hann.
Når vi bruker begrepet kjønn så refererer vi alltid til biologisk kjønn. Dette gjør vi fordi all samtale om kjønn har sitt utgangspunkt i denne biologiske mekanismen. Hadde vi formert oss ukjønnet (fått avkom ved å kopiere eget arvemateriale) så hadde vi selvsagt ikke snakket om juridisk kjønn eller kjønnsroller. Det er fordi alle mennesker er enten kvinner eller menn (jenter og gutter før pubertet) at det gir mening å snakke om juridisk kjønn eller kjønnsroller. Og den eneste måten å skille disse to kjønnene fra hverandre på er med utgangspunkt i reproduksjonssystemene. Selv om det er vanligere at menn er høyere enn kvinner er ikke dette en kjønnsbestemmende faktor, og selv om en mann har langt hår betyr ikke dette at han er kvinne selv om det er vanligere at kvinner har langt hår.
Juridisk kjønn er altså ikke kjønn og gir kun mening så lenge det refererer til det biologiske kjønnet. Det skjer ingenting med individet selv om du skulle endre det juridiske kjønnet – individet forblir slik det er genetisk. Grammatikalsk kjønn er heller ikke kjønn. At vi skriver et barn innebærer selvsagt ikke at barnet ikke er ei jente eller en gutt. Selv om ordet hund er hankjønn og vi skriver en hund så innebærer ikke det at nevnte hund nødvendigvis er en hann. En stein er feks ikke et kjønn selv om artikkelen vi setter foran stein er artikkelen for hankjønnsord. Steiner formerer seg ikke og har dermed ikke noe kjønn.
Selv om vi mennesker er i stand til å sette ord på ting så betyr ikke det at vi kan endre virkeligheten. Dinosaurene var binære selv om det ikke var noen der som var istand til å beskrive det. Så når vi idag sier at kjønn er binært så er ikke det en mening eller en oppfatning – like lite som det er en oppfatning at jorden er en kule og ikke en kube. Å si at kjønn er et spektrum, eller at vi har mange kjønn, er ganske enkelt ikke riktig. Kjønn er binært og har vært det i over en milliard år.
Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre forklarer til NRK hva kjønn ikke er.
Interkjønn. Inter betyr mellom. Interkjønnskropper har det til felles at de ikke passer så enkelt inn i gruppene hankjønnskropp eller hunkjønnskropp.
Gyldendal, Refleks 4, Naturfag - Kapittel 4: Kjønn og seksualitet
Hva er kjønnsidentitet?
Dette er det ikke så enkelt å svare på for det finnes ingen egentlig definisjon. Opphavet til ordet er fra John Money som utførte operasjoner på barn med uklare kjønnskarakteristikka, der hans mest kjente eksperiment endte med at pasienten tok sitt eget liv. Men det de aller fleste synes å mene med kjønnsidentitet er at dette er en følelse eller hva slags kjønn en person opplever seg som.
Hvis begrepet kjønnsidentitet skal gi mening så må det benyttes i tilknytting til kjønn. Dette innebærer at du kan enten identifisere deg med det kjønnet du er. Eller du identifiserer deg med det kjønnet du ikke er – da har du kjønnsinkongruens eller kjønnsdysfori. Du kan ikke identifisere deg med et tredje kjønn, eller et fjerde eller et femte, fordi dette ikke finnes, da er dette en identitet som er tilknyttet noe annet enn kjønn og kan dermed ikke betraktes som en kjønnsidentitet.
Men det kan være du verken identifiserer deg med ditt eget eller det motsatte kjønn, altså at du har fravær av en kjønnsidentitet. Fordi de aller fleste antakelig oppfatter kjønn som noe du er og ikke som en identitet, kan man anta at de fleste havner i nettopp denne kategorien. Men for kjønnsidentitet er det altså bare tre alternativer: 1. du identifiserer deg med ditt kjønn, 2. du identifiserer deg med motsatt kjønn, 3. Du har ingen kjønnsidentitet.
Uavhengig av hvordan du forholder deg til dette så er ikke kjønnsidentitet et vitenskapelig begrep og det har ikke støtte i utviklingspsykologien. Begrepet slik det brukes i dag synes mer å være et resultat av aktivisme. Ikke en gang i lovverket er begrepet definert til tross for at det benyttes. Avslutningsvis så kan det presiseres at en kjønnsidentitet ikke endrer eller påvirker et individs kjønn, ganske enkelt fordi kjønn er ikke en identitet, opplevelse eller følelse, det er en biologisk mekanisme for reproduksjon.
Kjønnsidentitet handler om hva du føler. Kjønn er en opplevelse hver av oss har. En persons kjønnsidentitet er en personlig opplevelse av om man er gutt eller jente, mann eller kvinne, ingen av delene, begge deler eller noe annet.
Gyldendal, Refleks 4, Naturfag - Kapittel 4: Kjønn og seksualitet
Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er, og hvordan du ser deg selv. Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente, eller ikke vite helt. Du kan ønske å bli kalt han, hun eller hen, eller hva du vil.
Aschehough forlag, Solaris 3-4, Naturfag, Kapittel: Mennesket
Anbefalt video om å forstå kjønn for 8 - 9 åringer:
I lærerveiledningen til Aschehough Solaris 3-4 står det at filmen anbefales å se både før og etter arbeidet med kjønnsidentitet. “På den måten får lærer innblikk i elevenes tanker og holdninger FØR dere jobber med temaet, og lærer kan i samtale med elevene se om det skjer en endring i tankene og holdningene etter gjennomgått tema.”
Hva er normkritikk? (identitetspolitikk)
Normkritikk henger sammen med skeiv teori og er noe som kan spores i lærebøkene flere steder. Djupedals-utvalget i NOU 2015:2 hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på alle nivåer i utdanningsløpet.
Normkritikk er en oppfatning av at heteronormen er det som definerer kjønnsroller, kjønn, seksualitet, maskulinitet, feminitet og så videre. Utgangspunktet er at patriarkatet har definert et samfunn som gagner menn. Derfor er kritisk teori innen normkritikk ideen om at normene må brytes for at kvinner skal få like rettigheter og muligheter.
Men fra denne teorien har normkritikk (fra feminister) gått fra å kritisere manns-perspektivet til at skeive aktivister og queer-tenkere kritiserer hele “heteronormativet”, menn og kvinner. Altså at samfunnet er laget av og for heterofile, biologiske menn og kvinner som får barn. Normkritikken vil bekjempe dette som rådende “norm”, og normkritikk vil at likestilling skal gjelde for alle former for samliv, kjønn, kjønnsidentiteter, seksuell orientering, legning og fetisher. Alt skal normaliseres og likestilles, det er den nye normen som oppstår fra normkritikk, skeiv teori og interseksjonalitet. At alt er normalt. Nye variasjoner betyr bare mer mangfold og ønskes velkommen inn i normalen.
For å forklare normkritikk med aktivisters egne ord kan vi bruke FRI sin brosjyre “En skole for alle – seksuell orientering, kjønnsidentitet og inkluderende undervisning”. Teksten nedenfor er hentet direkte fra foreningen FRIs brosjyre side 20:
Toleranse eller normkritikk?
Når en snakker om diskriminering av minoritetsgrupper kan det være lett å fokusere på toleranse overfor dem som avviker fra normen, snarere enn å fokusere på at det er normen som er problemet. Satt på spissen kan dette oppsummeres med: «Vi (les de heterofile) må være snille med de homofile». Men alle i klasserommet er ikke heterofile menn og kvinner. Dermed er det viktig å inkludere hele mangfoldet i klassen når du skal snakke om lhbt.
Toleranse innebærer ofte at makten blir lagt til gruppen som skal tolerere. Lhbt blir noe vi(les de heterofile) må tåle. Ved å snu på perspektivet og fokusere på normene og strukturene som gjør at enkelte betraktes som «avvikere», vil du kunne synliggjøre årsakene til at noen diskrimineres. Slik kan du involvere elevene i arbeidet med å forhindre annerledesgjøring.
Dette kalles normkritikk.
Et eksempel på normkritikk kan være å diskutere samfunnets forventninger til hvordan vi skal opptre som jenter og gutter.
Når en diskuterer strukturer og ikke personer fremheves det at det er normene som er problematiske, ikke de som bryter normene. Hvis du likevel ønsker å trekke fram en gruppe, kan det være et godt tips å bruke formuleringen «de av oss som…». Dette forhindrer at enkelte elever føler seg usynliggjort, og bidrar til å bryte ned skillet mellom oss og dem.
Restart – normkritisk undervisning Restart er Skeiv Ungdoms skoletiltak.
Skeiv Ungdom besøker 7. – 10. trinn, samt videregående skole. Sammen med elevene utforsker, diskuterer og utfordres normer knyttet til kjønn og seksualitet.
Skeiv Ungdom er beskrevet på Store Norske Leksikon slik:
Skeiv Ungdom arbeider for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og baserer antidiskrimineringsarbeidet sitt på normkritikk. Dette innebærer å rette søkelyset mot undertrykkende normer heller enn å arbeide for det de kaller overflatisk toleranse og aksept, slik homobevegelsen tradisjonelt har gjort siden 1980-tallet. Dette arbeidet har en tydelig forankring i skeiv teori og begrepet om heteronormativitet.
Normkritikk fra NOU 2015: fra regjeringen:
Et normkritisk perspektiv i det forebyggende arbeidet. For å forstå årsaken til krenkelsen, enten den er bevisst eller ikke fra den som sa eller gjorde noe, er et normkritisk perspektiv hensiktsmessig. Når normene kan være årsaken til krenkelsene, er det viktig å analysere og sette søkelyset på de normene som finnes på ens egen skole, både blant elevene og personalet.
- Et normkritisk perspektiv må innarbeides i lærerutdanningene, rektorutdanningen og i etter- og videreutdanningene av lærere.
- Normkritikk bør innarbeides i relevante læreplaner for fag, og det bør utvikles undervisningsopplegg om normkritikk for elever.
- Det må bygges opp fagmiljøer med spisskompetanse om krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering knyttet til diskrimineringsgrunnlagene i skolen.
- Departementet bør se på ordningen for å gi støtte til organisasjoner som tilbyr kompetanseheving til skoler om trakassering, slik at støtten blir mer forutsigbar.
- Det normkritiske perspektivet må integreres i alle lærerutdanningene.
Oppsummering normkritikk og identitetspolitikk
Normkritikk henger sammen med skeiv teori og med “interseksjonalitet”. For å forstå identitetspolitikkens kompleksitet, har vi laget en film som visualiserer hva som skjer om vi følger normkritikk og interseksjonalitet ut i ytterste konsekvens. Vi får en ny type hierarkisk klassesamfunn og alle individ er potensielt en minoritet som trenger statens vern og at det utarbeides et trygt språk som ikke krenker noen.
Hvilke organisasjoner fremmer skeiv teori?
Nedenfor er en liste over organisasjoner som fremmer eller formidler skeiv teori, eller som legger skeiv teori som grunnlag for sitt syn på kjønn og seksualitet – med kjønnsidentitet, kjønnsmangfold osv.
Dokumentasjon på FRIs lobbyisme finner du her >>
NB! Listen kan omfatte alle kommuner som har vedtatt handlingsplaner for LHBT- / kjønns- og seksualitetsmangfold. Tips oss gjerne med link eller bilde for å legge til flere organisasjoner og kommuner.
Foreningen FRI / Rosa kompetanse skole
Universitetet i Agder
Utdanningsdirektoratet
Barne, ungdoms og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Human-Etisk Forbund
Helsestasjon for kjønn og seksualitet
Sex og Politikk
Sex og samfunn
Bergen kommune
Chemfriendly Norge
kompetansenettverket for kjønnsinkongruens
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruente
Foreningen for seksuell folkeopplysning
Helseutvalget
HivNorge
Høgskolen i Innlandet
Institutt for pedagogisk sexologi og Terapi
Kriminalomsorgen
Kristiansand kommune
KS Agder
Likestillingssenteret
Medisinernes seksualopplysning Oslo
Mennesker i Fokus
MSO Bergen
MSO Trondheim
Nok Bergen
Nord studentsamskipnad
Norske Kvinners Sanitetsforening
NSF
Oslo kommune
OsloMet
PION
PolyNorge
Pro Sentret
Quintet AS
Samlivshjelpen
Seksuell selvtillit
Senter for kvalitet i legetjenester, Norsk forening for allmennmedisin
SiS-Studentsamskipnaden i Stavanger
Skeiv Ungdom
Skeiv Verden
Skeivt Kristent Netverk
Stiftelsen Helseutvalget
Stiftelsen Stensveen -trygg i eget uttrykk
Studentinord
Sunnaasstiftelsen
Sustainable Passions
Tromsø kommune
UiT Norges arktiske universitet
Hva sier fagfolk...
- om biologisk kjønn?
- om kjønnsidentitet og kjønnsroller?
- om behandling av barn og unge?
Kjønn er binært (Glenn-Peter Sætre):
https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/jlmVxn/kjoenn-er-binaert
Kjønn og identitet – biologi og ideologi (Glenn-Peter Sætre):
https://www.minerva.no/biologi-fra-papirutgaven-identitet/kjonn-og-identitet-biologi-og-ideologi/396356
Sex Is Not a Spectrum (Colin Wright):
https://www.realityslaststand.com/p/sex-is-not-a-spectrum
Dekonstruksjon av mann og kvinne (Kristian Gundersen):
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qALLrm/dekonstruksjonen-av-mann-og-kvinne
Tverrfaglige bekymringar om bruk av «kjønnsidentitet» (Bruset et al.):
https://agendamagasin.no/debatt/tverrfaglege-bekymringar-om-bruk-av-kjonnsidentitet/
Trange kjønnsroller skaper forvirring (Brattgjerd et al.):
https://forskersonen.no/kjonn-og-samfunn-kronikk-meninger/trange-kjonnsroller-skaper-forvirring/1629298
Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens (Suren et al.):
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/MRzMWB/helsedirektoratet-kommer-med-uforsvarlige-retningslinjer-for-kjoennsinkongruens-fem-leger
Time to Hit Pause on ’Pausing’ Puberty in Gender-Dysphoric Youth (William Malone):
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/MRzMWB/helsedirektoratet-kommer-med-uforsvarlige-retningslinjer-for-kjoennsinkongruens-fem-leger
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/plutselig-okte-en-pasientgruppe-pafallende/15159773
Statens undersøkelseskommisjon for helsetjenesten, UKOM, kaller medisinsk behandling av barn og ungdom som tror de er født i feil kropp, for ‘eksperimentell.’
Hva sier fagfolk om biologisk kjønn?
Kjønn er binært (Glenn-Peter Sætre):
https://www.vg.no/nyheter/
Kjønn og identitet – biologi og ideologi (Glenn-Peter Sætre):
Sex Is Not a Spectrum (Colin Wright):
https://www.realityslaststand.
Dekonstruksjon av mann og kvinne (Kristian Gundersen):
https://www.aftenposten.no/
Hva sier fagfolk om kjønnsidentitet og kjønnsroller?
Tverrfaglige bekymringar om bruk av «kjønnsidentitet» (Bruset et al.):
https://agendamagasin.no/
Trange kjønnsroller skaper forvirring (Brattgjerd et al.):
Hva sier fagfolk om behandling av barn og unge?
Helsedirektoratet kommer med uforsvarlige retningslinjer for kjønnsinkongruens (Suren et al.):
Time to Hit Pause on ’Pausing’ Puberty in Gender-Dysphoric Youth (William Malone):