I møte med et samfunn preget av sterke ideologiske strømninger, er det viktig å stille spørsmålet: Hvem har egentlig rett til å forme barnas verdier og livssyn? Svaret er forankret både i norsk lov og internasjonale menneskerettigheter: Foreldrene har hovedansvaret.
Hva er foreldreretten?
Foreldreretten gir foreldre både rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av sine barn – spesielt når det gjelder oppdragelse, omsorg og opplæring. Dette handler om mer enn praktiske valg. Det handler om retten til å forme barnets verdier, verdensbilde og tro.
Foreldreretten i Norge betyr at:
- Foreldre har primæransvaret for barnets utvikling og verdier.
- Skolen skal være en partner, ikke en erstatning, i verdiformidlingen.
- Foreldres tro og livssyn skal respekteres i undervisningen.
Tre sentrale lover som beskytter foreldreretten:
1. Barneloven § 30 – Foreldrenes oppdrageransvar
«Barnet har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret. […] Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov.»
📌 Foreldre har rett og plikt til å ta avgjørelser i barnets personlige forhold, og til å sikre forsvarlig oppdragelse og utdanning tilpasset barnets behov.
Kilde: Les i Lovdata
2. Opplæringsloven § 1-3 – Samarbeid med hjemmet
«Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, […] vise respekt for den enkeltes overbevisning.»
«Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen (…) arv og tradisjon. »
📌 Skolen skal samarbeide med hjemmet og vise respekt for foreldres verdier – særlig i livssynsnære og verdiladede tema.
Kilde: Les i Lovdata
3. Europeisk Menneskerettighetskonvensjon (EMK) – artikkel 2, side 34
«Statens virksomhet innen utdanning og undervisning skal skje med respekt for foreldres rett […] i samsvar med deres religiøse og filosofiske overbevisning.»
📌 Foreldre har rett til å sikre at barnas undervisning skjer i samsvar med familiens tro og livssyn. Dette er en beskyttet menneskerett.
Kilde: Les i Lovdata
Kort oppsummert
- Foreldreretten er en lovfestet og menneskerettslig beskyttet rettighet.
- Skolen skal samarbeide med hjemmet, ikke overstyre det.
- Undervisning må utformes med respekt for hjemmets verdier og tro.
Hva skjer i skolen i dag?
Mange foreldre uttrykker bekymring over at barn eksponeres for verdiformidling i skolen som strider med familiens tro – uten å bli informert i forkant.
- Skoler deltar i Pride-markeringer, ofte uten foreldres medvirkning.
- Undervisning om kjønn og seksualitet inkluderer ofte normkritisk teori og ideologiske perspektiv.
- Seksualitetsundervisning bygger ofte på sekulære teorier, råd og praksis, med materiell som kan oppfattes som eksplisitt og med upassende språk
- Barn presenteres for innhold som kolliderer med hjemmets tro, uten mulighet for reservasjon eller tilpasning.
- Foreldre opplever å bli satt på sidelinjen i spørsmål som angår barnets verdigrunnlag.
Hva kan foreldre gjøre?
- Be skolen årlig om forhåndsinformasjon om enhver undervisning og temaer som berører livssyn og identitet, seksualitet og kjønn.
- Påpek retten til tilpasset opplæring i tråd med barnets og familiens behov (jf. oppl. § 1-3).
- Skriv høflige og tydelige FAU-brev eller tilbakemeldinger ved bekymring.
- Stå sammen med andre foreldre, menigheter og fellesskap – din stemme betyr mer enn du tror.
Stå støtt på sannhet og bruk lovverket
Foreldrerollen innebærer et ansvar ingen andre kan ta for deg – ikke skolen, ikke staten og ikke samfunnet. Du trenger ikke vinne hver diskusjon. Men barna dine trenger at du står støtt. I en tid med mange sterke stemmer er det viktig at foreldre er bevisste, tydelige og trygge i rollen sin.
Barn trenger voksne som viser vei – med kjærlighet, visdom og fasthet. Din stemme gjør en forskjell – både hjemme og i møte med skolen og andre foreldre.
«Oppdra barnet i den vei han skal gå, så viker han ikke fra den når han blir gammel.»
– Ordspråkene 22:6
Forskning og kilder
- Barnekonvensjonen – UNICEF
- Grunnloven § 109
- Opplæringsloven § 1-3 og § 10-3
- Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK art. 2
- FRI og Utdanningsdirektoratets undervisningsmateriell om normkritikk og kjønn
- Rapport: Foreldrerett i praksis (2023)