Mange foreldre uttrykker uro for hva barna møter i skolen når det gjelder undervisning om kjønn, identitet og seksualitet. Allerede fra småtrinnet introduseres barna for opplegg som bærer preg av en radikal kjønnsforståelse, og ofte skjer dette uten at foreldrene blir informert på forhånd. Flere elever har fortalt om usikkerhet og forvirring etter slike timer, og mange foreldre kjenner på maktesløshet: Hva gjør jeg dersom jeg ikke ønsker at barnet mitt skal få denne undervisningen?
Dette er et spørsmål stadig flere stiller. Mens myndighetene overlater innholdet til lærere, skoleledelse og byråkrater, er det faktisk foreldrene som sitter med tydelige rettigheter i lovverket. Kunnskap om disse rettighetene er avgjørende for å kunne møte skolen på en trygg måte og ivareta barnets beste.
Hva sier opplæringsloven?
Som forelder har du både rett og plikt til å være involvert i barnets skolegang.
Opplæringsloven § 1-3 beskriver verdigrunnlaget for opplæringen:
«Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene.”
Opplæringsloven § 14-6 en tydelig rett til fritak fra aktiviteter som oppleves som i strid med egen religion eller livssyn:
“Elever har rett til fritak fra aktiviteter i opplæringen som de med rimelig grunn opplever som utøvelse av en annen religion enn sin egen, eller tilslutning til et annet livssyn enn sitt eget, eller som de på samme grunnlag opplever som krenkende eller støtende. Fritaket forutsetter skriftlig melding fra eleven eller foreldrene, men det kreves ikke noen begrunnelse«
Denne retten gjelder aktiviteter, ikke kompetansemålene i læreplanene. Elever som får fritak, skal ha et alternativt opplegg med tilsvarende faglig innhold. Det holder med en skriftlig melding, og det kreves ingen begrunnelse. Samtidig kan ikke foreldre kreve fritak fra kompetansemålene, selv om noen skoler i praksis har tilbudt dette. Skolen må uansett gi en alternativ aktivitet som dekker det faglige innholdet.
Et fritak kan være nødvendig, men det løser ikke alltid problemene – de flyttes bare videre til foreldre og elever som kommer etter.
Også Opplæringsloven § 27-1 kan være relevant:
«Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame (…) som i stor grad kan påvirke holdninger, oppførsel og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og andre læremidler som brukes i opplæringen.»
Undervisning som fungerer som ideologisk kampanje kan derfor betraktes som uønsket reklame.
Internasjonale rettigheter
Foreldreretten er også forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Tilleggsprotokollen fra 1952 (Paris) slår fast:
Artikkel 2 – Rett til utdanning:
«Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.»
I norsk skolevesen er det liten bevissthet om disse rettighetene. Mye av styringen overlates til byråkrater, politikere, skoleeiere og lærere. Likevel er loven tydelig: undervisningen i statlig, fylkeskommunal og kommunal regi skal ha respekt for foreldrenes tro og overbevisning. Dette ser vi dessverre lite av i praksis – men det er en rettighet dere som foreldre faktisk har.
Hva bør foreldre være oppmerksomme på?
Skolen har plikt til å informere om undervisningsopplegg. Som forelder kan du derfor be om innsyn i hvilke bøker og materiell som brukes. Dette varierer fra skole til skole, men det er helt legitimt å be om oversikt tidlig – og det viser at du er en engasjert forelder som ønsker samarbeid.
Samtidig er det viktig å være klar over at ideologiske budskap ikke alltid kommer i egne undervisningsøkter. De kan dukke opp indirekte – i høytlesning, prosjektarbeid eller tverrfaglige tema. Lærere har en viss frihet i hvordan de oppfyller kompetansemålene, og nettopp derfor kan de utfordres på tema- og kildevalg. Når foreldre gir støtte, står lærerne tryggere i å velge løsninger som ivaretar barnets og familiens verdier.
Lærere er ikke pålagt å bruke skolebøker – de er kun forpliktet til å dekke kompetansemålene. Det betyr at foreldre både kan oppfordre til og påvirke bruk av alternative kilder. Samtidig innebærer dette en risiko: noen lærere kan velge læremidler som er mer ideologisk preget enn skolebøkene. Derfor er innsyn i undervisningsmateriell et godt sted å starte for foreldre som vil følge med.
Fire konkrete råd til foreldre
- Bygg en god relasjon med lærer og skole – en åpen og respektfull dialog gjør det enklere å ta opp bekymringer og foreslå løsninger.
- Be om innsyn i pensum, bøker og planer, også for kommende skoleår. Det gir oversikt og forutsigbarhet.
- Forbered barnet hjemme på at ulike syn finnes, og gi trygghet i hva dere som familie tror og står for. Be barnet si i fra dersom det opplever undervisning som bryter med familiens verdier og syn, og ha en åpen dialog med barnet.
- Allier deg med andre foreldre – sammen står dere sterkere og kan støtte hverandre i møte med skolen.
Når foreldre står tydelig, men samtidig viser vilje til samarbeid, skaper det en ramme av respekt og trygghet – både for barna og for skolen. Målet er at undervisningen skal være sannferdig, fremme kritisk og vitenskapelig tenkning, og ivareta barnets beste. Dette skal skje i tråd med foreldrenes rett til undervisning som respekterer deres religiøse og filosofiske overbevisning.
Lykke til – du gjør en viktig jobb som forelder!