FAKTA OM KJØNN!

Kjønnskromosomene er mekanismen, eller verktøyet, som benyttes for at individet skal bli hunn eller hann. Men slik er det ikke for alle arter, som feks hos krokodillen. Der er det temperaturen på eggene som bestemmer om avkommet skal bli hunn eller hann. Krokodillen har altså ikke kjønnskromosomer, men dette betyr selvsagt ikke at en krokodille ikke har et kjønn! Det finnes altså forskjellige mekanismer som sørger for at et individ, som tilhører en art som formerer seg kjønnet, blir til hunn eller hann. Uavhengig av den spesifikke mekanismen så ender alle opp som hunn eller hann, så lenge de tilhører en art som formerer seg kjønnet. Hos mennesker er mekanismen som bestemmer om vi skal bli hunn eller hann et gen vi kaller SRY-genet. Dette sitter vanligvis, eller så godt som alltid på Y-kromosomet. Derfor sier vi at XX er kvinner mens XY er menn. For mennesker er det bestemt ved befruktning om du blir hunn eller hann. Det finnes ingen leger som tildeler kjønn ved fødsel, de observerer ganske enkelt hva det er.

Men hva da med mennesker som har det som vi kjenner som Klinefelters syndrom, som har en XXY-kromosomsammensetning? Denne diagnosen er en DSD-diagnose (disorder of sex development) og beskriver en forstyrrelse av kjønnsutviklingen. Denne diagnosen er det bare menn som kan få.

Tidligere ble dette kalt intersex-tilstander, men fordi dette feilaktig gir inntrykk av at de som har disse diagnosene ikke har et kjønn så bruker vi idag det mer korrekte begrepet DSD. Disse diagnosene er til og med kjønnsspesifikke. På samme måte som at kun menn kan få prostata-kreft, og kun kvinner kan få kreft i livmorhalsen, så får kvinner og menn aldri de samme DSD-diagnosene. Alle som har en DSD (intersex-tilstand) er enten hunn eller hann.

Når vi bruker begrepet kjønn så refererer vi alltid til biologisk kjønn. Dette gjør vi fordi all samtale om kjønn har sitt utgangspunkt i denne biologiske mekanismen. Hadde vi formert oss ukjønnet (fått avkom ved å kopiere eget arvemateriale) så hadde vi selvsagt ikke snakket om juridisk kjønn eller kjønnsroller. Det er fordi alle mennesker er enten kvinner eller menn (jenter og gutter før pubertet) at det gir mening å snakke om juridisk kjønn eller kjønnsroller. Og den eneste måten å skille disse to kjønnene fra hverandre på er med utgangspunkt i reproduksjonssystemene. Selv om det er vanligere at menn er høyere enn kvinner er ikke dette en kjønnsbestemmende faktor, og selv om en mann har langt hår betyr ikke dette at han er kvinne selv om det er vanligere at kvinner har langt hår.

Juridisk kjønn er altså ikke kjønn og gir kun mening så lenge det refererer til det biologiske kjønnet. Det skjer ingenting med individet selv om du skulle endre det juridiske kjønnet – individet forblir slik det er genetisk. Grammatikalsk kjønn er heller ikke kjønn. At vi skriver et barn innebærer selvsagt ikke at barnet ikke er ei jente eller en gutt. Selv om ordet hund er hankjønn og vi skriver en hund så innebærer ikke det at nevnte hund nødvendigvis er en hann. En stein er feks ikke et kjønn selv om artikkelen vi setter foran stein er artikkelen for hankjønnsord. Steiner formerer seg ikke og har dermed ikke noe kjønn.

Selv om vi mennesker er i stand til å sette ord på ting så betyr ikke det at vi kan endre virkeligheten. Dinosaurene var binære selv om det ikke var noen der som var istand til å beskrive det. Så når vi idag sier at kjønn er binært så er ikke det en mening eller en oppfatning – like lite som det er en oppfatning at jorden er en kule og ikke en kube. Å si at kjønn er et spektrum, eller at vi har mange kjønn, er ganske enkelt ikke riktig. Kjønn er binært og har vært det i over en milliard år.