Kapittel 6: Seksualitet- identitet, kropp og følelser #
Oppsummering #
I likhet med flere andre læremidler og gjennomgående fra Aschehough og Arena-serien, ser vi at en flytende tilnærming til kjønn er dominerende når seksualitet og identitet er temaer som er i fokus. Kjønn formidles som at er elevenes opplevde følelse av seg selv. Læreboka presenterer to motstridende syn på kjønn, «biologisk kjønn» og «kjønnsidentitet», som elevene må forstå rett – det vil si skeivt. Der fasit er at det man føler seg som, det er man. Det står i boka at “man kan oppleve å være mann, kvinne, begge deler eller ingen av delene”.
Etter å ha forklart biologisk kjønn, påstås det at “for mennesker er ikke kjønn så enkelt”. Det uvitenskapelige begrepet «kjønnsidentitet» framstilles som noe alle har, som sitter i hodet, og som alle må forholde seg til og som omdefinerer og tilsidesetter biologi og vitenskap. Boka presenterer også uttrykket «født i feil kropp» i forbindelse med kjønnsinkongruens. Det må være forvirrende for elevene å forholde seg til skeiv teori og biologi i en uvitenskapelig miks, der følelser styrer og biologi må underordne seg kjønnsidentitet.
Om læreboka #
Sentrale kompetansemål:
✓ Drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse
Tverrfaglige temaer:
✓ Folkehelse og livsmestring
Kapittelet kommer inn på forelskelse, følelser og sex. Læreboka nevner at «Seksualitet handler om sex, men det handler også om mye mer.» I forbindelse med seksualitet blir også kjønn et tema som blir tatt opp, og i likhet med andre nye lærebøker om denne tematikken, så er det ulike syn på kjønn som formidles.
Når det gjelder «Viktige begreper» som skal gjennomgås i kapittelet, er det interessant å se at det nettopp er begrepet «kjønnsidentitet» som blir vektlagt. Dette ser en også i ordbiblioteket bak i boka, «kjønnsidentitet» nevnes, men ikke begrepet «kjønn». «Kjønnsidentitet» framstår derfor
som det bestemmende for hvilket kjønn en er.
Identitet #
I forbindelse med identitet vektlegges det at ungdomstiden er en periode hvor mange opplever
usikkerhet. Det er klart at dette er situasjonen for mange, og at puberteten blir en ekstra sårbar
fase. Men det er urovekkende at det blir et stort fokus på usikkerhet knyttet til kjønn.
Læreboka legger fram ulike måter å forstå kjønn på: Biologisk sett defineres kjønn av gener og
størrelse på kjønnsceller. Men læreboka presiserer at for oss mennesker er ikke begrepet kjønn
så enkelt. Sosialt kjønn blir deretter presentert, som er knyttet til kjønnsidentitet (hva man føler
seg som).
Intersex blir også nevnt, og framstilles nærmest som en egen kjønnskategori. Det finnes
mennesker som blir født med uklare kjønnskarakteristika, men dette er ikke et argument mot en
binær inndeling av kjønn.
Merk at læreboka presiserer følgende:
Når begrepene mann, kvinne, jente og gutt brukes i boka, er det snakk om det biologiske kjønnet.
Kjønn blir altså formidlet på ulike måter, forstått ut ifra biologi, og forstått ut ifra ens egen
opplevelse av hvem man er. Læremidlene gir ikke lenger èn definisjon på hva en kvinne og en
mann er.
Din nye kropp #
Læreboka tar for seg hva som skjer med kroppen i puberteten. Men før denne forklaringen på hva
som skjer med jente- og guttekroppen, har læreboka i forkant presisert at når disse begrepene
videre brukes så er det snakk om kjønn forstått ut ifra biologi. Læreboka legger altså ikke fram et
fasitsvar på hva kjønn er, men viser i stedet til at begrepet kan forstås på ulike måter:
Sammendrag #
I sammendraget gis en oppsummering av hvordan kjønn er blitt presentert i kapittelet- kjønn
forstått ut ifra biologi, og kjønn forstått ut ifra begrepet «kjønnsidentitet» (kjønn sitter i hodet og
handler om hva du selv opplever deg som).