Kapittel 3 “Jeg velger” #
Klikk på bildene for full størrelse
Det første som møter barna i kapittel 3 om identitet og mangfold er et bilde av pride-effekter på pannebåndet til basketspilleren. I kapittel 2, “Jeg har rett” starter det med en samtale (side 50) i et klasserom der karakteren Bom blir ertet, fordi han/hun/hen(?) ikke vet om han/hun/hen(?) er jente. Uten at dette blir forklart mer i kapittel 2.
Videre i starten av kapittel 3 (side 66) forklarer Bom at han/hun/hen(?) liker glitterskjørt i et dikt kalt “Jeg”. Bom er en slags kjønnsløs / kjønns-uspesifikk karakter som dukker opp med ulike innslag der kjønn blir et tema eller et spørsmål som elevene skal ta stilling til i boka.
Går vi til 4. klasseboka Naturfag til Cappelen Damm stilles spørsmålet: Er en gutt en jente om han går i kjole. Til det er svaret i lærerveiledningen “nei“. Mens i samme kapittelet i naturfag om kjønnsidentitet formidles kjønn som en følelse om barna føler seg som jente, gutt, begge deler eller ingen av delene. Denne følelsen kan uttrykkes, såkalt kjønnsuttrykk, og da i form av frisyre, interesse, sminke, klær og adferd. Dette fremstår lite sammenhengende.
Kapittel 3 -del 2 #
Identitet og mangfold – side 67 og 68 #
8-9-åringer skal ta stilling til “hvem de føler at de er, innerst inne i seg selv”, fordi den de er, det er deres identitet. Dette er kompliserte spørsmål, og dette er ikke fasiten på hva identitet, ego og selvet er. Dette ligner mer en måte å plassere mennesker i båser basert på interesser og synlige og usynlige kategorier og kjennetegn. Kobler vi denne læren om “identitet” sammen med læren om “mangfold”, lærer barn at “de skal få være seg selv som de er”, som er hoved-mantraet til skeive interesseorganisasjoner og ofte hørt av aktivister og fra kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Den som bestemmer “hvem man er”, er barnet selv, og det kan velge mellom kategorier og identiteter som passer sine interesser og det barnet liker. Kobler man dette utgangspunktet inn mot kjønnsidentitet i naturfag for 4. klasse fra Cappelen Damm, betyr det at “det barna føler at de er, det er den de er” i valg av kjønn.
Denne måten å introdusere identitet og mangfold på henger sammen med ideen om “interseksjonalitet”. At mennesker har / er sine identiteter der kombinasjonen av identiteter kan krenkes eller diskrimineres. Dette finner vi i kapittel 2 i boka, side 60, at “ytringsfrihet gjelder over alt i samfunnet. Så lenge du ikke diskriminerer, kan du si meningen din”.
Problemet med denne begrensningen er at med “interseksjonell” tilnærming skal man lete etter mulige måter språket kan diskriminere / krenke på, og interesseorganisasjoner får definisjonsmakt til å bestemme over språket til alle som sementeres med nye lover som begrenser frihet og ytringsfrihet. Eksempelvis innføres “kjønnsnøytralt språk” og lignende for å oppnå “trygge klasserom” og “safe-spaces” der ingen skal kunne oppleve krenkende ord eller uttrykk. Se mer om interseksjonalitet i denne filmen.
Videre fra lærebøkene og nettstedet Ung.no (det offentliges kvalitetssikrede informasjonskanal til unge), formidles det at det er en menneskerettighet å definere seg selv. Ideen om “rett til selv-identifisering” handler om at “barn vet best selv hvem de er” (og hvilket kjønn / kjønnsidentitet de har). Dette stammer fra skeiv teori om kjønnsidentitet som du kan lese mer om under fakta om kjønn.
Hvordan eleven skal forstå pride og pride-flagget – side 72 og 73 #
Barna har lært at mangfold ikke bare er bra, det er det som beriker oss mer, det har kun positive sider ved seg. I lærerveiledningen nedenfor vil du se at læreren skal legge ekstra stort fokus på positivitet angående “mangfold”. I delen om regnbueflagget og Pride, lærer barna at flagget og pride representerer mangfold. Altså mangfold = bare bra = regnbueflagg = bare bra = pride = bare bra. De henger sammen og er det samme.
Barna har lært at de skal få være den de er under mangfold, og de lærer at pride betyr at alle skal få være den de er. Barna er sin identitet. Pride og regnbueflagget er for alle, uansett hvem du er. Feiring av mangfold = feire pride. Deretter kommer det ledende spørsmålet: “Hvordan kan dere markere pride på deres skole?” og svaret på det er umiddelbart å feire pride med regnbueflagget.
Nederst under lærerveildeningen kan du lese hvem som arrangerer pride, hva de står for og hva som kan være problematisk. For eksempel hvordan læreren skal håndtere de barna som har lært hjemme at pride ikke er noe de feirer.
Oppgaver til kapittelet #
I avslutningen av kapittelet med spørsmål og oppgaver kommer det tydelig fram hva barna ikke bare skal lære men også om pride, mangfold og identitet. Fasiten er at “pride og regnbueflagget er for alle”. Identitetspolitikken kommer fram tydelig på slutten om at barna skal fortelle et identitetsdikt om en i familien. Implisitt handler det om at barna skal skrive om en de er i familie med som også tilhører en minoritet. De skal lage spørsmål der identitet, mangfold, pride og fordommer er svaret, og spørsmålene de lager forteller hva barna skal mene, hvilke holdninger som er rett å ha i identitetspolitiske tema i forlengelsen om kjønn og seksualitet og ideologi.
Hva sier lærerveiledningen? #
Barna får spørsmål i kapittelet om de kan være forelsket i to personer samtidig. Dersom lærerveiledninen sier at dette er et komplisert spørsmål som trolig ikke har et enkelt svar, er det merkelig at dette fremstilles som en fasit. Dette virker som et innslag for å lansere muligheten, ideen om polygami, som er en art av seksuell orientering i følge skeive interesseorganisasjoner.
Hva lærerveiledningen sier om identitet og mangfold #
I lærerveiledningen fortelles lærere at identitet kan sidestilles med personlighet og selvbilde. Dette er problematisk og svært overforenklet. I Store Norske Leksikon kommer det fram at en del kritikere hevder at identitetsbegrepet er for statisk. Og mennesker havner i båser basert på kategorier, egenskaper eller overbevisninger det har. Dette gir grunnlag til “interseksjonalitet” som nevnt overfor og som kan forstås bedre i denne filmen.
Lærerne læres at å verdsette mangfold bidrar til et bedre og rikere samfunn for alle. Alt som kan kategoriseres som at det tilhører mangfoldet skal tolkes og vurderes som positivt. Det legges vekt på at mennesker skal få være som de er, altså egenskaper og gruppetilhørighet og slikt, mens meningsmangfold ser ut til å være utelatt. Det kan føre til utfordringer.
Hvordan lærerveiledningen forklarer pride og pride-flagget #
Klikk på bildene for full størrelse
I lærerveiledningen fortelles lærere at identitet kan sidestilles med personlighet og selvbilde. Dette er problematisk og svært overforenklet. I Store Norske Leksikon kommer det fram at en del kritikere hevder at identitetsbegrepet er for statisk. Og mennesker havner i båser basert på kategorier, egenskaper eller overbevisninger det har. Dette gir grunnlag til “interseksjonalitet” som nevnt overfor og som kan forstås bedre i denne filmen.
Lærerne læres at å verdsette mangfold bidrar til et bedre og rikere samfunn for alle. Alt som kan kategoriseres som at det tilhører mangfoldet skal tolkes og vurderes som positivt. Det legges vekt på at mennesker skal få være som de er, altså egenskaper og gruppetilhørighet og slikt, mens meningsmangfold ser ut til å være utelatt. Det kan føre til utfordringer.
Hva sier lærerveiledningen om de elevene som ikke vil markere pride? #
Til slutt kommer en setning fra lærerveiledningen at læreren skal “åpne opp for elever som måtte mene at pride ikke bør markeres på deres skole“. Det er positivt at dette åpnes opp for, men spørsmålet er hvordan læreren definerer den neste delen at læreren ber om saklige argumenter, for deretter å stoppe samtalen så ikke den kan bli krenkende for noen. Dette er mye å forlange av (8) 9-åringer, saklige argumenter og samtalen ikke skal kunne krenke noen.
Dette betyr i praksis at det er et syn som skal gjelde i klasserommet og på skolen: pride er bare positivt, regnbueflagget representerer alle. De som er uenig stilles det strenge krav til, og elevene som er uenig kan sensureres av læreren ved behov.
Dette kan medføre problemer for barn av verdikonservative foreldre, for kristne, muslimer eller andre troende som har et annet syn på kjønn og seksualitet enn det som formidles av skeive interesseorganisasjoner som gjøres gjeldende i norske lærebøker. Spørsmålet er hvordan mangfoldet som alle er den del av skal håndtere disse.
Hva kan du gjøre? #
Vi er en del av en stor gruppe engasjerte foreldre, lærere, lokalpolitikere, fagfolk, professorer og pastorer som jobber med å eksponere skeiv teori i samfunnet. Støtt vårt arbeid, signer opprop og bli med å beskytte barn fra forvirrende teorier om hvem de er. Du kan stoppe kommunen din fra å kjøpe inn lærebøker med skeiv teori og du har rett til å kreve ansvarlighet og vitenskapelighet på din skole i undervisning om kjønn.