Kapittel 2: Hvem er jeg? #
Oppsummering #
Elevene introduseres for en mengde skeive begrep, fra “kjønnsnormer” til “kjønnsidentitet” og “transperson”. Boka tar for seg bildebruk, kjendiser og begreper for å sementere at elevene får rett forståelse av hvordan kjønn og seksualitet skal forstås. Pride kommuniseres ukritisk som noe alle bør feire, og henger direkte sammen med “kjønnsidentitet” og “seksuell orientering”.
Kim Friele brukes som hedersperson i boka, men i en artikkel i Aftenposten kommer det fram at Friele mente at “ped*fili” var det samme som “homofili”, bare en annen seksuell orientering. Friele sørget for at “ped*file” ble lemmet inn i Foreningen Fri. Man kan godt si at dette er kritikkverdig, og noe elevene bør vite om før de hyller Frieles rettighetskamp.
Boka bruker svært mye plass på å formidle kjønn og identitet og seksualitet slik at det stemmer helt etter sexologi og skeiv teori, det gjøres ukritisk: “Bare du vet hvilket kjønn du er, ingen identitet er feil” står det. Boka har en overskrift som sier at “det kan være vanskelig å finne ut hvilket kjønn man er”. Det sier litt om nivået på dette ideologiske tankegodset som blir formidlet i Refleks 7.
Sentrale kompetansemål:
- Utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyra til i felleskap.
- Drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering.
- Reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
Tverrfaglige temaer:
- Folkehelse og livsmestring
- Demokrati og medborgerskap
Hva er identitet? #
Kommentar: Kapittelet har et stort fokus på identitet. Dette er et kompleks begrep og kjønnsidentitet og seksuell orientering har blitt sentrale begreper som tas opp i møte med tematikken. #
Det er kritikkverdig at ordet “personlighet” ikke nevnes i et kapittel som heter “Hvem er jeg?”. I stedet lærer elevene at “personlig identitet” er det som gjør deg til akkurat den du er. Og hva er det sier boka? Jo, ditt utseende, du er det du liker, det du har av kunnskaper, dine holdninger og verdier. Læreboka nevner ikke personlige egenskaper eller personlighet.
Dette er mildt sagt manglende beskrivelse av et menneske, og i psykologisk litteratur forklares det at vår identitet er i endring hele livet. Mens læreboka forteller at du er din egen smak, uten å si at smaken kan endre seg drastisk i løpet av livet.
Videre forteller boka om “fellesskapsidentitet”, og at vår personlige identitet formes av vår fellesskapsidentitet. I samme setning står det i læreboka at “vi kan snakke om norsk identitet, klasseidentitet, religiøs identitet og kjønnsidentitet”. Læreboka forteller elevene at de er sammensatt av personlig identitet og fellsskapsidentitet, og det er den de er. Dette er kompliserte spørsmål selv for voksne, og læreboka kan gi et misvisende og mangelfullt bilde.
Kjønnsidentitet og seksuell orientering #
Kommentar til innhold i læreboka (del 1) #
I dette kapittelet identitet i fokus. Det tas opp ulike former for identitet i samspillet mellom individ og felleskap. Identitet er et komplekst begrep, og både i kulturen vi lever i, og i innholdet i læremidlene ser en at blant annet kjønnsidentitet har fått en stor plass.
Legg merke til spørsmålet elevene skal tenke på om normer: “Kan normen i samfunnet skade noen?” Her ligger implisitt svaret, ja, fordi det som kalles heteronormen hevdes at skader skeive, derfor må man utøve normkritikk. Heteronormen er at samfunnet bygger på at alle er enten mann eller kvinne og lever i heterofile parforhold. Dette skal barn lære at er feil, og at det finnes ingen foretrukket norm eller familiesammensetting.
Overfokusering på kjønnsidentitet:
Fokuset i denne læreboka, men også i mange andre læremidler om identitet, er rettet mot at eleven selv skal få lov til å skape sin identitet, gjennom at du selv skal få bestemme hvem du skal være. I dette «pålegges» både barn og unge at de skal reflektere og tenke over saker de i utgangspunktet opplever seg trygge på. Dette går både på seksuell orientering og kjønnsidentiet. I forbindelse med teamet identitet har kjønnsidentitet og seksualitet blitt viktige identitetstermer.
I lærerveiledningen vektlegges også at kampen om å få være den man er, også er en politisk kamp. Læreboka viser eksempler på personer som har vært forkjempere for økt toleranse og likebehandling, blant annet Kim Friele og Emma Ellingsen.
Igjen ser vi en lærebok med stort fort fokus på LHBTQ-tematikk
Kjønnsidentitet #
Kommentar til læreboka om kjønnsidentitet #
Under overskriften “kjønnsidentitet” slår læreboka fast at eleven best vet selv hvem den er – som knyttes direkte til skeiv teori om at det kjønnet du føler at du er, det er du. Dette henger sammen med at personlighet er falt ut av det som definerer et menneske, og identitet –> personlig identitet –> kjønnsidentitet, dette vet bare barna selv og ingen andre. Det de føler at de er, det er de. Føler du deg som ikke-binær, så er du ikke-binær. Læreboka slår fast at dette er sannheten om kjønn – men dette er radikalt og stammer fra noe som heter skeiv teori, fra queer theory. Det er ikke vitenskapelig, faktisk avviser skeiv teori vitenskap. Følelsen bestemmer hvilket kjønn du er, ikke biologien.
Forøvrig ser vi i avsnittene at det utøves normkritikk om at jenter og gutter skal være på en spesiell måte, kalt sosialt kjønn og beskrives som kjønnnormer. Her skal barna lære å bryte med alle forventninger til kjønn, under teorien om at barn er blanke ark og hvilket kjønn de er, har ingen effekt på deres liv. Dette stemmer ikke, da vi ser at i Norge som er verdens mest likestilte land, ved politisk innførte tiltak, så har omsorgsyrker og yrker med relasjoner til folk hovedsakelig kvinnelige ansatte og søkere til utdanning, mens i yrker med ting og systemer har hovedsakelig menn søkt på. Ergo betyr det at det er noe grunnleggende i våre kjønn som er anerledes fra det andre og kommer til uttryk i valg vi tar.
Seksuell orientering og pride #
I forbindelse med identitet framstilles kjønnsidentitet og seksuell orientering som viktige identitetstermer (s. 42-43). Disse begrepene er også svært sentrale med tanke på Pride-innhold elever møter på skolen.
Kommentar til seksuell orientering og pride #
I denne korte teksten normaliseres alle samlivsformer, og det formidles implisitt at kristne var problemet med dårlige holdninger som holdt igjen, og at det bare er noen få som bryr seg om kjønn i ekteskap. I tillegg går en rettighetsretorikk igjen i læreboka, der det står at “alle har rett til å elske den de vil” og “alle har rett til å være den de er”, men dette er altså ikke nedfelte menneskerettigheter. Selv om det kommuniseres som rettigheter uten å være det, så lærer det barna opp i en tenkemåte uten begrensninger som beskyttede rettigheter. For eksempel “alle”, betyr absolutt alle, kan elske den de vil uten grenser. Dette stemmer jo ikke. Det er verken lovlig eller mulig eller ønskelig.
Pride og homofil sex
I dette avsnittet lærer 11-12-åringene om homofil sex slik det står i boka. Homofil sex kommuniseres som rettighet som før ikke var lov – og homofil sex er normalisert, og pride kommuniseres som protest mot urett mot skeive. Barna lærer argumenter for å gå i pride, at det er for å vise støtte. Men selv ikke stortinget markerer pride, fordi pride er en politisk markering. Dette burde kommet fram i skoleboka, og det at skeive interesseorganisasjoner fortsatt kjemper for “rettigheter” som utfordrer heteronormen. Fri sexkjøp, hallikvirksomhet, surrogati, selvvalgt foreldreskap blant X antall personer som velger å leve sammen, som kalles den valgte familien.
Oppgaver i forbindelse med Pride er formulert på en slik måte at en tar det som en selvfølge at dette er en markering alle stiller seg bak. Pride blir framstilt som utelukkende positivt, og ingen lærebøker problematiserer på noen som helst måte i møte med denne tematikken.
Kommentar til innhold i læreboka (del 2) #
Normer er et av fokusordene i kapittelet. Elevene skal læres opp til å være kritiske til normer, og reflektere over om de er utelukkende positive, eller om de kan være til skade.
I læreboka er ligger hovedvekten på kjønnsidentitet, altså kjønn forstått som selvopplevd kjønn. Elevene møter på begreper som viser til ulike måter å forstå kjønn på: kjønnsidentitet, biologisk kjønn og sosialt kjønn. I forbindelse med det biologiske kjønnet ser man at det velkjente begrepet tildelt ved fødsel brukes.
Kapittelet tar også opp ulike forventninger til kjønn en kan møte på i samfunnet. Elevene blir forklart at de selv kan uttrykke sitt kjønn slik de ønsker, såkalt kjønnsuttrykk, og at alle har rett til å være den de er og uttrykke sitt kjønn akkurat slik de ønsker. I dette utsagnet ligger også tanken og den politiske kampsaken (for skeive interesseorganisasjoner) om at den retten innebærer også retten til å gjennomgå såkalt kjønnsbekreftende behandling nettopp for å oppnå ønsket kjønnsuttrykk.
Seksuell orientering har også hovedfokus i kapittelet. Begrepet viser til hvem vi forelsker oss i og blir seksuelt tiltrukket av. Læreboka bruker et normkritisk språk. Heteronormen skal ikke forstås som dominerende norm. Ingenting skal legges fram som mer vanlig enn noe annet. Så selv om heterofili er vanligst, brukes bevisst formuleringer som «mange av oss blir forelsket i personer av det motsatte kjønn, men det er også vanlig å bli forelsket i personer av samme kjønn» (s. 43). Ingenting skal fomidles som et naturlig utgangspunkt, verken i forbindelse med kjønnsidentitet eller seksuell orientering.
Pride er en tematikk som åpner opp for undervisning om kjønnsidentitet og seksuell orientering. Elever møter da på ideen om flere kjønn, ideen født i feil kropp, og det at du selv kan velge hva du vil være og at det finnes mange alternativer. Ved at Pride blir tema i klasserommet, åpnes det både opp for en flytende tilnærming til kjønn og seksualitet, men også en forventning om at dette er utelukkende noe positivt som bør markeres. Dagens situasjon i skolen er imidlertid slik at både elevgruppen, foreldre, lærere og skoleledelse er splittet i synet på Pride, og den plassen markeringen og tematikken har fått i skolen.
Mangfold, inkludering, felleskap og likeverd er en naturlig og viktig del av det hverdagslige arbeidet i skolen. Dette forutsetter imidlertid ikke at Pride skal markers eller være en del av undervisningen.
I forbindelse med denne tematikken er det hovedvekt på nettopp kjønnsidentitet og seksuell orientering. Og Pride er jo en feiring av såkalt kjønns- og seksualitetsmangfold.
I avsnittet om Pride leser vi at «i dag aksepterer de fleste at vi har ulik kjønnsidentitet og ulik seksuell orientering». I dette utsagnet formidles det altså at de fleste nå aksepterer at kjønnsidentitet skal kunne være bestemmende på hva kjønn er, og det rådende synet alle skal underlegge seg. Det er klart at en skal ha respekt for andres opplevelser av hva eller hvem de er, men en kan ikke pålegge verken skoleelever eller andre i befolkningen til å underlegge seg et syn de ikke selv står inne for.
Det nevnes at både homofile og transpersoner har kjempet fram skeives rettigheter. I dette kommer også den politiske siden ved Pride fram. Pride handler om politiske kampsaker, som nevnt i kommentaren ovenfor. En skal anerkjenne andres rett til å ha et bestemt syn på kjønn og seksualitet. Enhver skal også ha rett å kjempe de politiske kampsakene en brenner for, også skeive. Likevel blir det ikke riktig med en påtvunget markering av Pride i skolen, da mange er uenige med
Både når det gjelder politiske kampsaker skeive interesseorganisasjoner løfter fram under Pride-markeringer, og ikke minst gjennom det flytende synet på kjønn og seksualitet som vektlegges i læremidlene om dette temaet, er det helt klart en problematisk tematikk. Dette viser seg tydelig i at både elever, foreldre, lærere og skoleledelse er splittet i møte med Pride, og har svært delte meninger om hvilken plass både tematikken og markeringen bør ha i skolen.
Lærerveiledningen nevner i forbindelse med Pride at selv om det nå har blitt legitimt å være skeiv, så har dette vært en lang politisk kamp. Siden mange fortsatt velger å skjule sin seksualitet og kjønnsidentitet er åpenheten rundt dette viktig. Ifølge læreveiledningen er det viktig å skape bevissthet om det at skeives rettigheter har vært en politisk kamp. Å bry seg om og markere toleranse for skeives rettigheter er derfor viktig.
Kim Friele og Emma Ellingsen #
-Forkjempere for skeives rettigheter #
Kim Friele formidles som Norges fremste forkjemper for likekjønnet samliv, men Friele har også foreslått at pedofili har likhetstrekk med den homofile rettighetskamp.
Kommentar til innhold i læreboka (del 3) #
Kim Friele løftes fram som et stort forbilde, og en forkjemper for homofiles rettigheter og leder av det som i dag er “Foreningen Fri”. Det som ikke kommer fram er avsløringene i Aftenposten med overskrift: “Da pedofile ble tatt inn i varmen“
Fra saken: «Pedofile må vise stolthet for sine følelser! La dere ikke kue!» sa Friele og fikk stor applaus, ifølge referatet i foreningens medlemsblad. Friele skal også ha sammenlignet den pedofile frigjøringen med den homofile og sagt at de to hadde mange likhetstrekk. Blant de øvrige som holdt innlegg, var psykolog Thore Langfeldt, senere kjent som sakkyndig og behandler av seksualforbrytere.
Dette har Foreningen Fri først i 2023 gått ut med en beklagelse over. Kim Friele var leder av DNF-48 fra 1966–1971, og ansatt som generalsekretær frem til 1989. DNF-48 og flere andre organisasjoner ble samlet i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i 1992. I 2016 endret LLH navn til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Man kan dermed si at det er kritikkverdige forhold ved Friele som fremelskes, og at det er fort gjort å se seg blind på at “all kjærlighet er rett kjærlighet”.
Emma Ellingsen er en kjent influenser og en forkjemper for transpersoners rettigheter. Gjennom historien til Emma blir elever introdusert for ideen om «født i feil kropp». Emma har gjennomgått såkalt kjønnbekreftende behandling og kirurgiske inngrep, og er åpen rundt denne tematikken på sosiale medier. Her er det et ukritisk bilde av slik behandling som kommer fram.
Kommentar til innhold i læreboka (del 4) #
Lærebøker presenterer gjerne personlige historier fra transpersoner i lærebøker som omhandler kjønnsidentitet. I denne læreboka blir Emma Ellingsen presentert. Historiene får fram et syn på kjønn hvor kjønnsidentitet er det bestemmende. Det er et idyllisk bilde elevene får av personer som har gjennomgått såkalt «kjønnsbekreftende behandling».
Elever blir presentert utelukkende for historiene til transpersoner som uttrykker at de lever godt med den irreversible medisinske og kirurgiske behandlingen de har gjennomgått. Emma blir framstilt som et stort forbilde for sin åpenhet rundt kjønnsidentitet.
Læreboka nevner også serier Emma har deltatt i, og Emmas YouTube-kanal. På sosiale medier er det gjerne et idyllisk bilde barn og unge får av å gjennomgå såkalt kjønnsbekreftende behandling. Det er skremmende at det oftest blir presentert på en ukritisk måte, og som en god løsning. Dette er svært kritikkverdig og alvorlig med potensial for irreversible konsekvenser for barn som tror på det.
Dette gjelder også framstillingen i flere lærebøker
Fordommer og diskriminering #
kommentar til innhold i læreboka #
Læreboka tar opp temaet, fordommer. Dette blir forklart som at man har oppfatninger om andre som egentlig ikke stemmer, og at fordommer er et resultat av mangel på kunnskap. Dette premisset er kritikkverdig, særlig om vi ser på samfunnsdebatten rundt pride og kjønn. Der opplever vi at tidligere statsråd Anette Trettebergstuen på Debatten på NRK forteller at “barn og foreldre mangler kunnskap og har dårlige holdninger” dersom de er kritiske til pride, og ikke ønsker å feire pride.
Det er gjerne et argument som brukes i forbindelse med kritikk av det nye synet som formidles i skolen om kjønn, kritikk mot en flytende tilnærming til undervisning rundt kjønn og identitet, og kritikk mot Pride som markering og tema i skolen.
Norsk lovgivning nevnes i forbindelse med fordommer. Loven sier nemlig at ingen skal diskrimineres på grunn av kjønn, religion, seksuell orientering eller hudfarge.
Oppgaver til kapittelet #
Her er eksempler på oppgaver til kapittelet, «Hvem er jeg». Det er et stort fokus på Pride og LHBT-tematikk. I tillegg ser en nok et eksempel på at elever skal fordype seg i transpersoners liv og reflektere rundt deres situasjon. Mens alle de kjente historiene der transisjon ikke har gått bra, de som angrer, eller verre, de historiene uteblir fra skolebøkenes historiefortelling om trans og kjønnsidentitet.