Kapittel 3: Identitet- hvem er vi? #
Oppsummering: #
Arena 8 forteller elevene at kjønnet du er født som ikke trenger å være det kjønnet du opplever deg som – deretter presenteres ideen om kjønnsidentitet, definert som den oppfatningen du har av deg selv. Tokjønnsnormen blir definert som ideen (!) om at det bare finnes 2 kjønn.
Læreboken hevder også at kjønn kan endres ved å vise til personer som identifiserer seg med trans som har gjennomgått hormonbehandling og kirurgiske inngrep på kroppen. Dette er nok et urovekkende eksempel på ukritisk formidling av kjønn, hvor kjønnsidentitet framstilles som det bestemmende for hvilket kjønn du er.
Samfunnsfagboken idylliserer kroppsendrende medisinske inngrep ved å vise til at dette har vært positivt for Emma Ellingsen og andre transpersoner. Boka mangler kritisk refleksjon rundt slike irreversible inngrep, og viser ikke til negative konsekvenser dette fører til, slik som er avdekket i Ukom-rapporten og Cassrapporten. FHI er også kritisk til kjønnskorrigerende behandling fordi det mangler vitenskap som peker på at det gir positiv helseeffekt, i tillegg har flere saker om personer som angret kommet fram de siste årene. Det er en kritikkverdig fremstilling av skoleboka.
Om læreboka #
Sentrale kompetansemål: #
Sentrale kompetansemål: #
Identitet #
Klikk på bildene for full visning
Kapittelet har fokus på identitet og identitetsutvikling. Et av målene etter å ha jobbet med kapittelet er at elevene skal reflektere over hvem de er og hvordan deres identitet formes.
På lik linje med andre lærebøker om identitet, ser vi også her at kjønnsidentitet framstilles som en sentral rolle av den enkeltes identitet.
Identitetssolen, laget av forfatteren, skal vise til hvilke elementer som er viktige i forbindelse med identitet. Her er kjønn plassert litt langt ut for å vise at dette ikke nødvendigvis har stor betydning for hvem du er. Samtidig som kjønnsidentitet formidles at er en vesentlig del av ens identitet. Identitet er et større psykologisk og filosofisk spørsmål enn eksempelvis at kjønn og naturopplevelser kan vektes likt for en persons identitet.
Kjønnsroller #
Kapittelet fokuserer på kjønnsroller, og problematiserer forventningene samfunnet har til rollen som gutt og jente. Boka stiller spørsmål rundt hva som er biologisk bestemt, og hva som er et resultat av sosiale forhold. I Norge tyder alt på at kvinner og menn enda velger ulikt pga sin biologi – at i verdens mest likestilte land, velger kvinner og menn ulikt basert på sitt kjønn en retning for utdanning og jobb. Det bekrefter at det er biologiske forskjeller som kommer til uttrykk i yrker og interesser, en realitet som norske skolebøker altså ikke vektlegger.
Det påpekes at «Det er forbudt å diskriminere noen på bakgrunn av kjønn eller kjønnsidentitet». Dette er nedfelt i norsk lov, men det kommer ikke fram noe kritisk refleksjon rundt hvilke negative konsekvenser dette får for spesielt kvinner.
Eksempelvis finnes det saker som garderobeproblematikk, der biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, krever å bruke kvinners garderober. Her argumenterer LHBTaktivister for at det er fordomsfullt å vise ut hankjønn fra kvinnegarderoben dersom de føler seg som kvinner. Mens rettighetene kvinner har til trygge rom, egne fasiliteter, kvinneidrett, eget fengsel og lignende viskes ut i det øyeblikket biologiske menn entrer det som var ment for kvinner.
Kjønnsidentitet #
Arena 5 presenterer kjønnsidentitet, et problematisk og uavklart begrep. Begrepet viser til at den subjektive opplevelsen bestemmer ditt kjønn. I teksten om Emma Ellingsen blir det påstått at kjønn kan endres, noe som ikke er riktig.
Læreboka presenterer også hormonbehandling og kirurgiske inngrep, og viser til at for Emma og andre personer som identifiserer seg med trans har slike irreversible inngrep vært positive. Det nevnes i denne sammenheng at: «samtidig finnes det forskning som viser det motsatte» (et snev av kritisk refleksjon). Likevel gir læreboken ingen konkrete eksempler på hvor risikabelt dette faktisk er.
Det er svært alvorlig at læreboka gir et såpass positivt bilde av slik inngripende behandling på friske kropper. Det gir elevene et inntrykk av at slike typer inngrep kan løse barn og unges livsutfordringer rundt kjønnsforvirring. Det er i beste fall feil, og i verste fall kan det lede sårbare
inn i irreversibel behandling med høy grad av negative ettervirkninger og anger.
Oppgaver til kapittelet #
Klikk på bildene for fullskjerm visning
Kapittelet har et stort fokus på identitet, hvor kjønn er en del av identiteten som vektlegges. Boka formidler at kjønn og forventninger til kjønn påvirker identitetsutviklingen, men at det uvitenskapelige begrepet; ”kjønnsidentitet” overstyrer biologi. Det man føler at man er, det er man. Man kan kritisere læreboka for å hevde at man er sine følelser. Noe som ikke stemmer.