Oppsummering #
Kapittel 5 i Samfunnsfag 6 fra Cappelen Damm tematiserer utenforskap og mangfold, og bruker historien om Ole-Henrik – som både er same og skeiv – til å illustrere hvordan man kan oppleve dobbelt utenforskap. Læreboken løfter fram kjønnsidentitet og seksuell orientering som like naturlige og medfødte sider ved identiteten som etnisk bakgrunn. Når seksuell orientering og kjønnsidentitet likestilles med etnisk bakgrunn, uten nyanser eller faglig motvekt, fremmes en ensidig norm som ikke åpner for reell mangfold i tenkning.
Barn får her inntrykk av at følelser og opplevelser av kjønn og legning er stabile, medfødte og må bekreftes, uten rom for kritiske spørsmål eller biologisk forankring. Det kommuniseres at man er skeiv på samme måte som man er same – som noe man ikke kan stille spørsmål ved. Dette gjør kjønnsidentitet til et slags nytt medfødt kjennetegn, til tross for at forskning viser at identitetsopplevelser kan være både midlertidige og påvirket av miljø og kultur.
Deretter åpner læreboka for at Ole-Henrik har valgt å legge “same” på hylla en stund, og identifiserer seg ikke lenger som det, samtidig som han senere i samme artikkel hevder å være stolt same. Det er forvirrende.
Kapittelet retter også et kritisk søkelys mot det å dele inn klær i «gutteklær» og «jenteklær», og åpner for et mer flytende syn på kjønn. Det kan virke inkluderende, men i praksis bidrar det til å viske ut det biologiske skillet mellom gutt og jente. Dette skaper forvirring hos barn og svekker en trygg forankring i kropp og kjønn.
Læreboken fremmer en ideologisk forståelse av kjønn og identitet, der den biologiske virkeligheten tones ned til fordel for subjektive følelser og sosial anerkjennelse. Det mangler kritisk refleksjon rundt konsekvensene av dette, både for barnets selvforståelse og for muligheten til å bygge en stabil identitet. Underlagt slik tenkning er begrepet “interseksjonalitet”, som er forankret i regjeringens handlingsplaner, som vi har laget en infovideo om her.
Kapittel 5: Alle sammen sammen #
Kompetansemål:
- Forstå at mennesker kan tilhøre flere identiteter samtidig (f.eks. både same og skeiv)
- Reflektere over hvordan det føles å være utenfor fellesskapet
- Snakke om hvorfor noen ikke alltid blir akseptert som den de er
- Finne ut hvordan vi kan gjøre samfunnet mer inkluderende
- Øve på å vise respekt og forståelse for mennesker som er forskjellige fra oss
- Vurdere hva som er rettferdig og urettferdig i møte med ulike minoriteter
- Bli bevisst på egne holdninger og hvordan vi påvirker andre
Denne teksten løfter fram utenforskap ved å vise hvordan det kan være vanskelig å være både same og skeiv. Budskapet er at alle identiteter må møtes med forståelse og anerkjennelse. Samtidig presenteres seksuell orientering som like medfødt og uforanderlig som etnisitet – uten rom for kritiske spørsmål eller alternative syn.
Ved å likestille legning med bakgrunn, formidles en ideologi der følelser definerer sannhet, og der støtte betyr fullt samtykke. Det gir lite plass til verdisyn som bygger på ekteskap mellom mann og kvinne, biologisk kjønn og moralsk ansvar. Elevene lærer at annerledeshet må aksepteres – men ikke at det finnes grenser, hensikt eller sannhet om hvem vi er.
Underlagt slik tenkning er begrepet “interseksjonalitet”, som er forankret i regjeringens handlingsplaner, som vi har laget en infovideo om her.
Denne oppgaven handler om hvordan barn påvirkes av omgivelsene, og stiller spørsmål ved hvorfor klær deles inn i «gutte- og jenteklær». Temaet er relevant, men fremstillingen er ensidig.
Oppgaven antyder at kjønnsroller bare er et resultat av påvirkning – uten å nevne biologiske forskjeller eller at noen barn trives med tydelige kjønnsrammer. Det gir inntrykk av at alle forskjeller mellom gutter og jenter er kunstige og bør brytes ned. Det er ikke riktig, det er ideologisk formidling av en form for klasseskille.
Ved å kun fokusere på påvirkning og normkritikk, bidrar læreboken til å svekke barnas trygghet i egen kjønnsidentitet. Det mangler balanse og rom for alternative perspektiver.
